Gårsdagens antrekk frem til joggebuksen kom på igjen :)
Tilbrakte dagen sammen med min kjære Marion, så her er et bilde av henne også, før hun fant frem onepiecen sin (:
Love you jentami' <3
Hvorfor er jeg våken rundt kl 02 på natta? Vel, ettersom jeg hadde så mye å gjøre, og jeg måtte fullføre noen internettkurs i forbindelse med jobben før i morgen, så har jeg vært oppe nå for å lage krydderkake til go'jentami som fyller hele 9år imorgen! Hipphipp Hurra!
Mikseren streika midt i økten, så matte gjøre ferdig resten manuelt!
Alt for veslejenta <3
Innkjøp er for så vidt ikke helt min ting, er ikke alltid i humør til å shoppe, og det er derfor ikke noe jeg gjør spesielt ofte. Jeg må enten trenge noe eller være i humør til å gå rundt å se på ting for å få meg til å kjøpe noe, så her er noen bilder av ting jeg har kjøpt, og som jeg er fornøyd med. Noe av det er fra nå nylig, og annet er fra litt tidligere :)
Ring fra CMYK, er egentlig en gave
Sko fra Euro sko, Mysen
Øredobber og strikker fra Glitter
Solbriller og Nøkkelring-bamse fra Kappahl
That's it for this time. På tide å legge seg, skal jo tross alt rekke å dusje og pakke inn bursdagsgaven + levere kake før jeg skal møte Marion til morgen kaffe kl. 09:00. Alltid koselig å møte henne, og det er jo en god start på dagen som etterfølges av jobb og bursdagsfeiring, så ser frem til en fantastisk start på helgen!
Håper alle sammen har hatt det kjempe koselig på 17.mai, og får en kjempehyggelig helg!
Paprika og sour cream er klare favoritter for meg, hehe (:
Nå som jeg først er innom her, så vil jeg bare opplyse om at jeg har litt sånn nerver akkurat nå :/ Vi får nemlig vite om vi kommer opp til matte skriftlig eller ikke kl 09:00 idag, altså om ca.5min.
Heldigvis har jeg noe å se frem til idag også! Etter skolen skal jeg møte verdens herligste lillesøster
Og senere idag skal jeg møte susi. Vi skal på kino og se "reunion" , så får håpe filmen er grei. Når jeg kommer hjem senere i kveld, får jeg servert favorittretten min som mamma har lovet meg! Wiii :D Elsker mamma <3
Her er et bilde av meg og susi fra februar i fjor:
Det var alt for denne gangen, så slenger med den sangen som jeg sitter og hører på nå, og håper at jeg i hvert fall får 2 på gym teoriprøven som jeg ikke visste om før på lørdag :)
Vel, siden jeg har tilbrakt hele kvelden hjemme, så måtte jeg vel finne på noe, så blei 2 bilder og et veldig klønete førsteforsøk på å lage en header, hehe (: Nobody's perfect, dette er vel ikke akkurat min sterkeste sider d(^.^)b
Enjoy :
Bare chillern helt fordi det ikke er noe annet å gjøre lissom, hoho
Vel, dette innlegget skulle egentlig blitt lagt ut, men jeg var så sykt sliten at jeg sovna rundt kl 8, hehe. Så jeg har vært våken fra kl 3 i natt, så blir ikke så sein kveld på meg idag med tanke på at jeg skal på jobb kl 12 i morgen. I går rundt halv 8 gikk jeg ut med søpla og da møtte jeg en av nabojentene som kom inn i oppgangen med en bolle og en brus i hånda, så jeg tenkte at hun kanskje hadde vært en tur i butikken som ligger 4-5min unna. Men neida, hun og en gjeng andre unger hadde hjulpet til på rusken i 2timer, i det nydelige regnværet vi var så heldige å få igår bare for en bolle og en halvliters brusflaske (whaat). Noe jeg aldri hadde giddi i det været vi hadde igår, spesielt ikke for EN bolle og EN liten brusflaske. Men folk tenker forskjellig, så ettersom de var så flinke og hjalp til å rydde, så har jeg ikke noe imot det, er for så vidt de som pleier å kaste mesteparten av søpla rundt til vanlig uansett. Kommer kanskje et innlegg senere i kveld eller imorgen, men nå må jeg få rumpa opp av sofaen og få i meg litt mat!
Er noen få dager sia sist nå, så tenkte bare å slenge ut en kort oppdatering (ettersom det forrige innlegget ble så sjukt langt). De siste 3 ukene har jeg vært borte fra skolen pga migrene, forkjølelse & mellomørebetennelse. Er heldigvis bedre nå, og er tilbake på skolebenken med sykt dårlig hørse (veldig irriterende både for meg, venna mine og lærerne, men det får vi alle bare deale med til jeg er 100% frisk igjen).
Idag har jeg vært ute med en av de beste jentene i hele verden, Marion! <3 Hadde det kjempekoselig, og jeg gleder meg skikkelig til å sove over hos hu til helga! Wiii :D
Beklager for dette lange innlegget, jeg ber ingen om å lese gjennom hele, jeg trenger bare å få ut det jeg har på hjertet, og ingen navn vil bli nevnt :)
15.mars 2010, dagen du kom inn i livet mitt. Husker godt at jeg var ute og feiret 15års-dagen med noen venner som hadde funnet ut at det var en god idé og gå rundt meg i ring og nærmest skrike bursdagssangen midt i sentrum! Noe av det flaueste jeg har vært med på. Nesten like flaut som da to av mine daværende nære venner helt random begynte å danse salsa mens dem gikk på hver sin side av meg midt på Karl Johan! Og jeg som er så utrolig sjenert. Vel uansett, senere den kvelden da vi var ute og spiste på mc'ern kom du, sammen med noen andre felleskjente, og humøret ditt var ikke akkurat på topp.
Flere prøvde å snakke med deg, til og med bestevenninna di, men du nektet å snakke om det. Jeg hater å se folk når de er lei seg, og selv om de andre sa at du bare var sur og irritert, kunne jeg se i øynene dine at det var trist du var og ikke sur. Jeg vet ikke hva som fikk meg til å gå bort til deg for å spørre om du ville snakke om det, men jeg husker at jeg sa "Jeg vet du ikke kjenner meg, men jeg liker ikke når andre er triste, så hvis du vil gå utenfor å snakke, hvor de andre ikke kan høre, så er jeg her for deg" , og vips så sto vi utenfor å snakket. Hvorfor du stolte på meg er jeg ikke sikker på, men humøret ditt ble i hvert fall bedre etter at du hadde fått sagt det du hadde på hjertet, og jeg er glad for at jeg kunne hjelpe deg.
Etter en 10minutters stund hadde de andre bestemt seg for at vi skulle forslytte oss til Burger King, og min daværende bestevenninne kom løpende ut og dro meg med opp til andre etasje. Og der satt flere kjente av de jeg var med, må si vi var lokere på den tiden, er glad den tiden er over. Av en eller annen grunn endte vi, en liten gjeng på rundt 8stk inne på ballrommet hvor vi lekte i en halvtime før en dame ba oss om å gå ut derifra.
Vi ble bedre kjent i løpet av de neste ukene, og ble enige om å gi "oss" en sjanse. Det gikk forholdsvis greit helt til x'en din fikk vite om at du hadde gått videre, og det neste året var en del frem og tilbake pga usikkerhet. Det var ikke bare hun som hadde et ord med i spillet, men også noen av våres fellesvenner som prøvde å dra oss fra hverandre. Kan vel si at etter 10mnd med masse drittsnakk, krangler og pauser klarte de det endelig. Virket ikke som at noen av oss taklet det siste bruddet ordentlig. Selv om vi gikk inn i forskjellige forhold så virket det som at ingen av oss ville gi slipp, og selv om vi ikke var utro mot partnerne vi var sammen med, så varte ikke forholdene så lenge heller, vi var nok ikke klare til å gå videre..
Først i Mars 2011 gikk jeg inn i et nytt forhold, som faktisk var langvarig, og du var ikke særlig "happy" på mine vegne, men du respekterte det, og ikke lenge etter fant du også en "drømmekjæreste". Men allikevel var det ikke godt nok for deg? Du mislikte tanken på at jeg kunne "glemme" deg, men hvorfor i all verden trodde du jeg ville glemme deg? Det irriterte meg en stund at du ikke ville gi meg en sjanse til å videre, og når jeg var på besøk prøvde jeg å ignorere deg, noe som du ikke likte i det hele tatt, og det resulterte jo til at du begynte å kile meg osv for å vise at du fortsatt bryr deg, men dama di ble ikke særlig glad da hun fant ut det, og det ble heller ikke typen min.
Alle blikkene, samtalene, besøkene.. det gjorde at jeg ikke klarte å legge "oss" bak meg. Og da det skjedde altfor mye mellom meg og han, ga jeg opp det forholdet. Bare noen dager før du skulle reise til Chile. En stor del av meg visste at jeg kom til å savne deg mens du skulle være borte de 2-3 neste mnd, og en annen del fortalte meg at jeg var glad for at jeg fikk en "pause". Uheldigvis for deg hadde dama di lagt merke til at flere venninner av deg i Chile hadde skrevet til deg og at du hadde vært ute med flere venninner før du dro, uten at hun visste om det. Og når du kom tilbake tok det ikke lang tid før hun dumpet deg.
Så jeg lurer på hvordan føltes det? Hvordan var det å være i mine sko? Hvordan var det å være den som ble såret av en som virkelig betydde ALT for deg? Jeg tror det var da det endelig gikk opp for deg hvordan jeg hadde følt meg de siste 2 årene. Det var da du kjente den smerten jeg hadde følt, det var da du virkelig kunne forstå hvorfor jeg hadde reagert som jeg gjorde, og hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde da jeg møtte deg.
I mars igjen i år, ville du møte meg for å snakke ut og prøve å ordne opp i ting. Du forventet ikke at jeg skulle tilgi deg eller noe i det hele tatt, du var fornøyd med å få ut unnskyldningen din, og håpe på at vi fortsatt kunne være venner. Du sa også at du ville fortsette å støtte meg når jeg trengte deg. For tross i alt som har skjedd tidligere, har jeg alltid kunnet snakke med deg om absolutt alt, og det har ikke gått videre til noen! Jeg var glad vi fortsatt kunne være venner og alt det der, men du sa også at du ville prøve igjen.
Jeg sa jeg var redd, og du visste godt hvorfor. Jeg var redd for å gi deg den makten til å knuse meg igjen nå som jeg endelig hadde klart å bygge opp en ny mur. Men allikevel overtalte du meg til å gi deg enda en sjanse. "Jeg vet at jeg har såret deg flere ganger, og jeg skjønner godt at du er redd for at det skal skje igjen. Jeg kan ikke gi det halve hjertet mitt, for da hadde jeg ikke kunnet leve, men jeg vil elske deg med hele mitt hjerte, for det er det du er verdt og enda mer. Og jeg vil at du skal ta del i livet mitt som mer enn bare en venninne, for du vet jeg ikke har klart å gi slipp på deg enda" .
Og dumme meg gir han selvfølgelig en ny sjanse, men hva skjer? De første ukene er alt som en drøm med søte tekstmeldinger, overnattinger, filmkvelder etc, men så skjer det noe. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro lenger? Jeg har sliti en del med migrene, og når det går så mange dager som det gjorde da, så begynte jeg jo å lure, så jeg ringte han og sa; "Hvis du bare vil være venner, så bare si ifra istedenfor å bare vise det." Og da fikk jeg til svar; "Jentami, du har vært dårlig, og det er bedre at du hviler og blir bedre enn at jeg skal mase på at du skal komme hit hele tiden, du vet jeg elsker deg", og etter det måtte jeg bare beklage for at jeg overreagerte og at jeg ikke hadde tenkt over det sånn.
Men da jeg dro for å levere bursdagsgaven lå tegnene der nok en gang. Og det irriterer meg. Jeg vil gjerne være en del av livet hans, heller som en venninne enn ingenting, og jeg føler at jeg trenger en som kan støtte meg gjennom ting og som jeg kan snakke med om alt, så det som egentlig irriterer meg er at han ikke klarer å si ifra. Ettersom han har vært bortreist i helga, så har jeg heller bedt han om å møte meg til uka istedet, for jeg vil veldig gjerne høre hva han har å si. For som sagt; greit at vi bare er venner, men han MÅ nesten gi klar beskjed. For uansett hvor vondt sannheten kan være, er det bedre enn å leve på en løgn.
Liten playlist med 4 sanger som jeg synes passer mine følelser ganske godt akk. nå;
